Skolen som Organisme

David G Måkestad, 2023

19.11.2023

Skolen som organisasjon

Juridiske rammer

Private skoler i Norge må forholde seg til privatskoleloven som legger rammer og føringer for hvordan skolene skal drives og struktureres. Loven legger også føringer for hvilken kompetanse medarbeiderne skal besitte. Privatskoler må også forholde seg til opplæringsloven, arbeidsmiljøloven og i steinerskolens tilfelle også stiftelsesloven.

Privatskoler søker offentlig godkjenning hovedsakelig basert på to ulike begrunnelser, alternativ pedagogikk og livssyn. Steinerskolene får sin godkjenning for å drive skole med alternativ pedagogikk. Det krever at minimum 50% av lærerne har kompetanse innen den pedagogiske retningen skolen driver etter.

Lovverket legger også føringer på en rekke områder som gjelder struktur og innhold. Det er flere verdimessige forhold skolen må slutte seg til å skulle ivareta. I loven står det blant annet at opplæringen skal ta sikte på å utvikle elevens evner, respekt og forståelse for språk og kultur, å forberede eleven på et ansvarlig liv i et fritt samfunn, i en ånd av forståelse, fred og toleranse.

Dette er verdier som også er formulert mer eller mindre på samme måte i steinerskolens læreplan.

Godkjenning etter privatskoleloven gir rett til statstilskudd, privatskoler får tilskudd pr elev, det gis 85% av den summen som offentlige skoler regner som gjennomsnittlige driftsutgifter pr elev. Samtidig kan skolen kreve inn skolepenger fra foreldre, det er styrets oppgave å fastsette størrelsen på skolepengene. Styret skal videre påse at skolepengene og offentlige tilskudd kommer elevene til gode. Loven legger begrensinger på at skolen ikke kan ta ut utbytte eller på annen måte overføre verdier ut av driften, hensikten med denne begrensningen er, som nevnt over, at tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.

Medvirkning og ordensreglement

For offentlige skoler er det kommunen som fastsetter ordensreglementet, mens på privatskoler er det skolens styre som skal vedta ordensreglement. Dette reglementet skal beskrive hvilke rettigheter og plikter elevene har. Det skal inneholde retningslinjer og regler for orden og oppførsel. Det skal fastsette hva som er skolens sanksjons muligheter når reglementet blir brutt, elevens muligheter og rett til å forklare seg og retten til å klage på vedtak skal også komme frem i ordensreglementet.

En sanksjonsmulighet er bortvisning, privatskoleloven regulerer hvordan og i hvilken utstrekning bortvisning fra skolen eller undervisning kan gjøres.

Både elevene og foreldrene har lovfestet rett til medvirkning. For foreldrene er dette ivaretatt gjennom Foreldrerådet (Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU). Foreldrerådet skal arbeide for de fellesinteressene til foreldrene og arbeide for et godt samarbeidsmilijø og sosialtmiljø på skolen. Privatskoleloven paragraf 5.1 gir foreldrerådet rett til representasjon i styret.

Elevrådet på skolen har også rett til representasjon i styret, elevrådet kan selv utpeke en representant. Her ligger det en begrensing i saker som er taushetsbelagt, kun personer over myndig alder kan delta på behandling av slike saker. Elevrådet er for 5.klasse og oppover, skolen kan selv sette antallet representanter i elevrådet. Elevene skal selv velge representanter ved skriftlig valg. Retten til medvirkning er også forankret i opplæringsloven paragraf 1.1.

Steinerskolen i Bergen

Struktur og lov

Steinerskolen I Bergen er organisert som en stiftelse, det gjør at virksomheten også må forholde seg til stiftelsesloven. I førsterekke er det plikt om daglig leder og et styre som stiftelsens øverste organ som er utslagsgivende for hvordan skolen organiseres. Steinerskolen i Bergen har dermed dette som premiss for sin drift. Videre heter det i privatskoleloven paragraf 4.1 at skolen skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Hvordan hver enkelt skole sørger for denne forsvarligheten er ikke nærmere angitt. Styret som øverste organ og daglig leder er dermed det eneste som er lovfestet når det gjelder struktur på virksomheten. Skolene står fritt til å lage sin egen struktur rundt dette premisset. Skolen i Bergen har trinnledere fra barne- og ungdomstrinnet, spesialpedagogisk leder, SFO-leder som alle sitter i ledelsesgruppen sammen med daglig leder. Privatskoleloven stiller ingen krav til pedagogisk kompetanse hos daglig leder, fraværet av denne kompetanse hos daglig leder er derfor tenkt kompensert ved trinnlederne og kollegieleder. Trinnlederne og daglig leder er ansatt av styret. Trinnledernes rolle er beskrevet i skolens organisasjonsplan, de har et særskilt ansvar for det pedagogiske på sine respektive trinn. Det pedagogiske utviklingsarbeidet tilfaller også kollegieleder. Kollegieleder er valgt av kollegiet og innkaller til og leder lærermøtene hver torsdag.

Kollegiet har videre valgt å organisere seg i mindre komiteer og arbeidsgrupper. Henholdsvis driftsgruppe, årstidskomite og estetiskkomite. Noen av gruppene har egne mandater som er godkjent av kollegiet. Valgkomiteen innstiller til alle verv med unntak av tillitsvalgt og observatør til styret, disse vervene fylles ved direkte valg i kollegiet.

Formål

Stiftelsens vedtekter beskriver skolens formål; «å drive skole basert på Rudolf Steiners impulser». Dette er en svært bred og generell formulering og den pålegger skolen og arbeide bredt med de impulser Rudolf Steiner har gitt. Den begrenser seg ikke til den pedagogiske impulsen. Det hviler dermed et ansvar på både felleskapet, men også den enkelte å sette seg inn i de impulser som er relevante for arbeidet i skolen. I skolehagen er det nærliggende å tenke på det biodynamiske som en impuls å knytte an til, for ledelsen kan tregreningen være relevant. Tregreningen kan være relevant for flere deler av skolen og kunnskap om denne impulsen kan være med å strukturere virksomheten. Rudolf Steiner foreslo at samfunnet kan deles inn i tre ulike virksomhetsområder og at disse igjen bør styres av tre ulike prinsipper. En svært forenklet fremstilling kan gis slik:

Åndslivet eller kulturlivet, hvor det er frihet som skal være kjennetegnet.
Økonomi eller næringsliv, her skal solidaritet og samarbeid være styrende.
Rettsliv eller det juridiske, hvor likhet skal være det styrende prinsipp.

Skole vil i denne modellen falle inn under kulturlivet, men som vi har sett tidligere i denne teksten er det mye juridisk lovverk å forholde seg til. Tanken med tregreningen er ikke at de tre områdene er skilt fra hverandre, men at det er områder innen hver sfære som overlapper hverandre. Kulturlivet har økonomiske forhold og juridiske forhold som er nødvendige å ivareta. Kjennskap til denne impulsen kan gi en forståelse av at det er ulike forhold og hensyn å ta i virksomheten. Lærerens pedagogiske virke, den pedagogiske kunsten, må ha en stor grad av frihet. Samtidig er det juridiske rammebetingelser som alle må overholde.

Vedtekter

Vedtektene er skolens egen grunnlov. Øverst er lovverket som skolen må forholde seg til, men under lovverket er stiftelsens vedtekter det øverste styringsdokumentet. Alle øvrige styringsdokumenter, mandater og organisasjonsplan må forholde seg til, og innrette seg etter vedtektene. Dersom et mandat er i strid med vedtektene er det vedtektene som gjelder. Prosedyre for endring av vedtekter er beskrevet i vedtektene, det kreves 2/3 flertall i kollegiet og fremmes til styret for behandling på to påfølgende styremøter. Endrings forslag skal også sendes til høring til FAU. Når denne prosessen er gjort kan endringen sendes til Stiftelsestilsynet for godkjenning der. Dette er en omstendelig og tidkrevende prosess som gjør terskelen høy for å gjøre endringer på vedtektene.

Vi har sett hvordan lovverket legger som en forutsetning et styret og en daglig leder, i vedtektene kommer kollegiet til som et nytt organ i virksomheten. Dette er de organer som ligger som en ferdig form for den interne strukturen på skolen.

Vedtektene sier også hvordan valg av styremedlemmer skal gjøres. Kollegiet velger fem av syv medlemmer, hvor minimum to av medlemmene skal være eksterne, ikke ansatt ved skolen. Foreldrenes arbeidsutvalg velger to medlemmer til styret. Styret har ansvar for at stiftelsens formål etterleves, ansvar for budsjett og regnskap. Styrets øvrige ansvarsområder er formulert i organisasjonsplanen og inkluderer å vedta størrelse på foreldrebidrag, sørge for tilstrekkelig pedagogisk kompetanse, vedta ordensreglement. Saker av særskilt pedagogisk og prinsipiell art skal sendes på høring til kollegiet.

Lærerkollegiet er beskrevet som skolens åndslivsorgan, her skal pedagogisk fordypnings og utviklingsarbeid pleies. Kollegiemøtene avholdes hver torsdag og har en lengde på 2,5 time. Vedtektene definerer kollegiet som bestående av alle ansatte som har sitt hovedvirke på skolen. I tillegg til kollegiemøtet har skolen organisert seg med ukentlige trinnmøter. Trinnmøtene brukes til klassegjennomganger, samtaler om vurdering og tverrfaglig samarbeid. Trinnmøtene ledes av trinnlederne og spesialpedagogisk leder har noen ganger egne møter med assistenter og spesialpedagoger.

Flere lærere arbeider på alle trinnene, det gir en utfordring i forhold til hvilke trinnmøter man skal prioritere. En bevissthet på denne utfordringen kan bidra til at det føres gode referater, som kan informere også på tvers av trinnene.

Refleksjon

Etter å ha undersøkt noen av ideene assosiert med selvforvaltnings begrepet, er det min oppfatning at kjernen i Rudolf Steiners tanker om organisering av skolene ikke er en oppskrift på hvordan en skole skal drives, men en prinsipiell holdning om at det er lærerne selv som skal bestemme hvordan. Dette gir handlingsrom og fordrer en skapende tilnærming til organisering av skolen. Hensikten med mandatgruppene og den republikanske modellen anser jeg å være nettopp det at organisasjons strukturen skal vokse ut av de behov og nødvendigheter lærerne opplever i sitt pedagogiske virke.

Organisasjonsstruktur er noe som fort kan oppleves som statisk, men en valgkomite som har myndighet til å opprette og nedlegge mandatgrupper kan øke følelsen av ansvar og strukturell bevegelighet.

En av de organisatoriske utfordringene jeg ser er en tendens til polarisering mellom ledelse og styret på den ene siden og kollegiet på den andre. Uklare ansvarsområder og mandater gir rom for misforståelser og konflikt. Det må nødvendigvis finnes mange måter å balansere denne tendensen på. Noen av de kan være; tydelige prosedyrer og rutiner for beslutninger, gjennomsiktighet overalt hvor det kan tillates, gode referater med tydelig plassering av ansvar, når vedtak fattes må det samtidig være et navn knyttet til beslutningen, med hvem som utfører vedtaket. Godkjenning av referater på påfølgende møte kan være en god rutine for forankring av vedtak. Samtidig kan gjennomgang av referatene gjøre at vedtak blir fulgt opp og ikke blir glemt. Bevisstgjøring av roller og rolleforståelse i alle områder av organisasjonen kan gjøre den enkelte oppmerksom på sine egne ansvarsområder og hva som er andre sitt ansvar.

En misforståelse som går på rolleforståelse, er i hvilken grad medlemmer fra kollegiet er selvstendige og autonome når de sitter som medlemmer av styret. Eller om de sitter som representanter for kollegiet. Styremedlemmer bærer et personlig ansvar og kan bli gjort økonomisk ansvarlig. Det er følgelig som selvstendige individer de sitter i styret, kollegiet verken bør eller har anledning til å legge føringer for styremedlemmer.

En god og tydelig organisasjonsplan kan gjøre det lettere for medarbeiderne å orientere seg i virksomheten. Den kan gi en oversikt over hvilke organer som er aktive i virksomheten, hvor man skal henvende seg. Kan man samtidig jobbe kontinuerlig med organisasjonen, med skolen som organisme, har det potensiale til å gi alle medarbeidere en følelse av å være medskapere. Noe av formen er gitt av lovverk og vedtekter, men det er fortsatt stort rom for å være skapende og kreativ i organisasjonsformen.

Et bilde som kan tjene til inspirasjon for en selvforvaltende steinerskole er Goethes lære om organdannelse i levende organismer. Han sier noe i retning av at øyet er skapt av lyset, øret er skapt av lyd. Et ytre fenomen har frembragt disse organene. Lyset vil bli sett, og lyden vil bli hørt. På samme måte kan en virksomhet danne organer, grupper og komiteer ut ifra de fenomener som den enkelte skole blir påvirket av. Skolen som en organisme.

Kilder:

(Lovdata - Privatskoleloven, 2003)

(Lovdata - Stiftelsesloven, 2001)

(Lovdata- Opplæringsloven, 1998)